Som jeg er så frekk og kopierer i sin helhet. Lagt ut av den anonyme brukeren «Edvin» i artikkeldiskusjonen i forbindelse med Digi.nos artikkel Slåss for debatt-deltaker.

Av Edvin

Hvem som er «kriminelle» er et kulturdefinert begrep. Kultur kan endre seg brått.

Ta et noe provoserende eksempel: Hva slags berøring av hud er lovlig? Avisene har omtalt en person som «Norgeshistoriens verste sex-forbryter» fordi mindreårige hadde hudkontakt med deler av hans kropp på en måte som nesten ikke ville være til å unngå dersom det foregikk i en nudistleir der det er full akseptert at unger klatrer opp på fanget også til voksne menn. Det er ikke politisk korrekt å si at «Alle voksne menn som er nudister tilhører også gruppen ‘Norgeshistoriens verste sexforbrytere'» – men fordi den mannen det er snakk om ikke er nudist, men en helt vanlig mann som forventes å være påkledd slik at slik direkte hudkontakt blir unngått, er han en av landets verste forbrytere, selv om alt som har skjedd er noe som ville vært fullstendig akseptert i en nudist-sammenheng.

Sett at vi om ti år har fått en ultrakonservativ KrF-basert regjering, som gjennom rettssystemet krever at enhver som har hatt kjennskap til voksne nudist-menn som har hatt unger på fanget på en slik måte at barnet kan ha hatt direkte kontakt med mannens p*** er pliktig til å rapportere dette til mydighetene slik at disse groteske nudist-uhyrene som har utnyttet barn på det aller groveste til sin egen tilfredsstillelse kan bli kastet i fangehullet. Sett at du selv blir henfallen til straff dersom du unnlater å rapportere at du har sett din egen bror sitte med sin egen datter på kneet i deres egen badstu. Det er ihvertfall teoretisk fullt tenkelig at det *kan* ha blitt ulovlig om ti år!

Vil du fortsatt si at du da er juridisk og moralsk forpliktet til å melde fra til myndighetene slik at de kan få kastet din bror i fengsel for å ha latt sin datter sitte på sitt kne, slik at han på den måten kan ha opplevd en tilsvarende direkte hudkontakt som «Norgeshistoriens verste sexforbryter»?

Jeg tror ikke det. Jeg tror heller ikke at du vil rapportere at kameraten din kjørte i 100 km/t i 80-sone da du satt på med ham. Eller at en annen kamerat har et signifikant forbruk av gjær og sukker. Det er bare *noen få* lovbrudd vi putter i gruppen «kriminalitet der vi aksepterer absolutt alt fra myndighetenes side».

Mange vil si «Jammen dette er av de groveste av de grove forbrytelser – på nivå med ‘Forbrytelser mot menneskeheten’! Det er noe helt annet enn å kjøre villmann med bil og sette medtrafikanters liv i fare, noe helt annet enn å produsere giftsubstanser. Her er det snakk om kroppskontakt!». Ja, det er noe annet, det er kulturelt betinget. Her kan vi få fakket både katolikker, nudister. (Kanskje vi får med noen muhammedanere i samme slengen hvis vi kikker litt rundt oss – i enkelte muhammedanske kulturer er det vanlig at foreldrene onanerer sine sønner som belønning, tilsvarende at vestlige foreldre gir ungene penger, når de har fått gode karakterer eller en seier på idrettsbanen.)

Jeg har venner som brenner sprit. De tar for gitt at jeg ikke forteller det til politiet, og jeg har ingen planer om å gjøre det. Selv om de er «kriminelle». Det finnes en del folk i Norge som sover dårlig i frykt for at de fæle muslimene skal overta landet vårt (jeg hører ikke til dem!) – hvis det skjedde vil det være en *alvorlig* forbrytelse å brenne sprit. Ville jeg da anmelde mine venner? Selvsagt ikke. Selv ikke om de nye myndighetene erklærte det som en alvorlig kriminell handling. Da mine kamerater lot meg å få vite om at de er uavhengige av polet, til privat bruk, stolte de på at jeg ikke ville fortelle det til politiet. Det ville være et grovt svik mot dem om jeg da gikk til de nye myndighetene for å rapportere dem.

Skriftemålet i den katolske kirke har vært et uttalt «fristed» der man har kunnet lette sin samvittighet, i full tillit til at det ikke ville komme ut. Hos oss andre kan en psykolog eller en psykiatriker ha hatt samme funksjon – kanskje sågar en sykepleier. Hvis vi nå sier at «Enhver som har hørt den aller minste mistanke om at noe annet menneske har brutt samfunnets regler for god oppførsel er ubetinget pliktig til å melde dette til politiet, for hele skalaen fra ørliten mistanke til absolutt bekreftet tilfelle», da får vi et enormt tillits-problem som vil bryte ned ikke bare de gamle guder, kirkene, men også de nye guder, psykiatri og psykologi.

Hvis prester blir pålagt å videreformidle til politiet alt de hører, hvorfor skal ikke det samme gjelde for psykologer og psykiatrikere? Hvorfor skal ikke en lokalpolitiker kunne rapporter til sentralstyret at et partimedlem på bunn-nivå har uttalt seg kritisk om et punkt i Partiets Program? Psykologen og psykiatrikeren har taushetsplikt, men hvorfor skal den respekteres mer enn prestens taushetsplikt? Kanskje fordi psykologi og psykiatri er vårt nye presteskap, hellig og urørlig, beskyttet også mot myndighetene… Slik kristendommens prester var tidligere, men ikke lenger er i dag?

Hvis noen forbryter seg mot kirkens lover, andre forbryter seg mot partiets lover, atter andre forbryter seg mot de juridisk vedtatte lover… Hvorfor behandles det forskjellig? Og hvem har rett til å skjule lovbrudd mot kirkens lover, partiets lover og de juridiske lover?

Prøv å flytte prinsippene over til kulturer der det ikke er psykiatatrien som er hellig og uangripelig, men partiet, eller religionen. Prøv å flytte prinsippene over til der hvor lovene (uansett hvem som håndhever dem) først og fremst er definert ut fra politiske retningslinjer, religiøse retningsliger eller andre retningslinjer (f.eks. det vi kaller «juridiske» retningslinjer).

I vår del av verden kaller vi det VI tror på for «jus» (og «menneskeretter» og diverse lignende ting), og innbiller oss at vi er kulturelt objektive. Lissom. Bare vi får lov til å ta all verdens forbehold med psykiatrikere og denslag, som har nærmest religiøs myndighet til å definere hvem som skal straffes og hvem som ikke skal det…

Vi er akkurat slik som andre kulturer, bare med litt andre merkelapper. Vi bruker det for å dominere andre: Hva??? Gir dere *prester* taushetsplikt?? Hadde det vært psykiatrikere skulle vi godtatt det, men *prester* gir vi ingen rett til å vise tilsvarende lojalitet overfor sine klienter som den rett vi gir psykiatrikerene våre. For det å betro seg til en av våre psykiatrikere er noe HELT annet enn å betro seg til en prest, må vite…

Jeg skulle ønske at jeg parodierte, karikerte. Mitt «emosjonelle» problem er at jeg ikke er noe som tyder på at der er en parodi. Folk flest mener at det er slik det skal være, og at det er noe selvsagt, nærmest som en naturlov: En psykiatriker må *selvsagt* ha taushetsplikt, uansett hva han får høre. En prest har like selvsagt IKKE taushetsplikt, men derimot en ubetinget rapporteringsplikt, hvis han får høre om noe som strider mot våre moralbegreper. Også dersom der er snakk om høyst «lokale» moralbrudd, som ville vært fullt ut aksepterte i andre deler av verden, eller hos oss for relativt få år siden (og kanskje igjen blir akseptert om relativt få år).

Følg resten av debatten her, flere gode innlegg i en svært viktig sak. Debatt: Slåss for debatt-deltaker (Digi.no)

Advertisements

Velkommen til Dikerns Dump.

Er du på utkikk etter en rosablogg, så er du på feil sted. Dette er mer en morroboks, også med noen seriøse ting. Iblant kommer det også noen innlegg.

Lurer du på hva jeg kan gjøre for deg for at du skal få noe fett på nettet? Da kan du snart trykke her

Twitter-oppdateringer

Feil: Twitter svarte ikke. Vennligst vent noen minutter og last denne siden på nytt.

Twitter: @dikern

!function(d,s,id){var js,fjs=d.getElementsByTagName(s)[0];if(!d.getElementById(id)){js=d.createElement(s);js.id=id;js.src="//platform.twitter.com/widgets.js";fjs.parentNode.insertBefore(js,fjs);}}(document,"script","twitter-wjs");

%d bloggers like this: